Kasjmirgeita

Våre geiter er av typen kasjmir – en hardfør sort som passer perfekt for fjellandskapet vi bor i. Geitene har en tett pels med en fin underpels, bedre kjent som kasjmirull og er noe av den fineste ulla som finnes på verdensmarkedet. Dette gjør at de tåler kulde bra og kan fint være ute hele året så lenge de har mulighet til å holde seg tørre. Kasjmir er i utgangspunktet ikke en egen rase, alle geiter som produserer kasjmirull kan plasseres innenfor denne kategorien. Her til lands ble kasjmirgeiter i sin tid importert fra Skottland og New Zealand, og på disse dyrene er det blitt drevet målrettet avl som har ført til at kasjmirgeit nå betegnes som en egen rase i Norge.

Geitene har alle en tydelig personlighet, noen er nysgjerrige, noen lekne (eller litt rampete), noen mer sky og mange er veldig kosete. Så langt har vi ikke opplevd noen som har vært aggressive mot mennesker – de holder seg unna om de føler seg usikre. 

På beite forflytter de seg samlet som én flokk, streifende rundt på leting etter noe fristende. Beiteatferden kan sammenlignes med en reinflokk som også beiter samlet, trekkende mot vinden slik at de har mer kontroll på hva som kommer imot dem. Dette gjør at de er mer beskyttet mot rovdyr og kan unngå farlige situasjoner. Flokkmentaliteten er sterk, og de har en tydelig rangordning samtidig som alle tar vare på de minste. Geitene er omsorgsfulle mødre og ofte ser vi at også bestemødre og tanter trår støttende til. Selv avlsbukken som til tider kan være litt voldsom for de voksne geitene, blir beskyttende og varsom når de små kommer lekende inn på besøk i bingen hans. Vi har også flere ganger sett at de eldste går samlet med oppreist hale og senkede horn imot nærgående hunder for å forsvare flokken – ukontrollerte løshunder i fjellet kan risikere en vond lærepenge.

Vårt dyrehold

Vi holder geitene som ammedyr – det innebærer at all melken mødrene produserer går til å fostre opp kjeene. For oss er det viktige at alle kje får følge mor gjennom beitesesongen i fjellet. Bukkekje blir tidlig kjønnsmodne og må derfor kastreres når de er rundt tre uker gamle. Inngrepet blir utført av veterinær under full bedøvelse. Dette er noe vi gjerne skulle vært foruten, dels fordi det er en påkjenning for dyra og dels fordi det er en ekstra utgift for oss. Heldigvis ser de ikke ut til å være videre preget, en halvtime etter at dyrlegen har vært her er de på beina igjen og hopper rundt som om ingen ting har hendt. I det lange løp veier nok det å kunne beite sammen med mor og søsken opp for seansen de må gjennom. 

Geitene våre er gressfora, det betyr at om vinteren får de høy inne i fjøset, mens fra mai til slutten av oktober finner de selv maten ute. I tiden rundt kjeing får de et lite tilskudd med norskprodusert kraftfôr, pelletert byggkorn fra Trøndelag – uten soyamel og palmebasert fett. Dette er for å sikre at både geit og kje skal ha litt ekstra å gå på i ammeperioden.

Tidlig vår og sen høst går dyrene på beite i innmarka på gården. Så snart våren virkelig får tak slippes hele flokken fritt i utmarka. Gården grenser til et enormt og variert beiteområde, bedre kjent som seterdalene i Budalen og Forollhogna nasjonalpark. Dette gjør at vi slipper biltransport av dyrene – vi kan gå med de samlet og slippe de ut gjennom grinda på sommerferie. Flere geiter har en sporingsklave slik at vi til enhver tid kan følge med på hvor flokken befinner seg, og et varsel tikker inn om et dyr har ligget rolig mistenkelig lenge. Dette er en trygghet for bonden, og letter tilsyn i fjellet ved at vi kan gå direkte dit flokken befinner seg uten å måtte lete.  Om høsten henter vi flokken ned fra fjellet. Geitene er utrolig sosiale og kosete og kommer løpende til om de hører en kjent stemme som lokker, dette gjør at all flytting av flokken går som en lek. Slik får vi også igjen for å tilbringe mye tid sammen med dyrene innendørs om vinteren. 

@endalgard

FØLG GEITENE PÅ INSTAGRAM

Her legger vi ut fra dagliglivet på gården, hvor du kan følge geitene gjennom året. Omsorgen geita viser for sitt nyfødte kje. Hoppende glade kje i flokk ute på livets første grønne gress om våren. Flokken vandrende mot vinden oppe på vidda. Bonden på sanking om høsten, med geitene vandrene rolig på rekke bak, vel vitende om at nok en sommer i fjellet er over og de skal hjem. Den første snøen på beite, med geiter fulle av kasjmirull som står stille i styggværet. Kurtisering i fjøset, hvor bukken har sin travleste tid på året. Den beroligende lyden av geiter som gomler høy inne i fjøset en kald vinterdag.