Om garnet
40% kasjmir, 60% myk saueull
25 g = 71 m
Pinnetykkelse: 3 – 4
Selges i 25 g hesper for 170,-
Vi selger et herlig mykt 2 tråds garn spunnet av kasjmir fra våre egne geiter, blandet med den aller mykeste ulla fra norske hvite sauer. Dette er et eksklusivt garn egnet til myke prosjekter. Garnet er tynt med et innslag av ujevnheter som gir strikketøyet et nydelig levende preg. Garnet er naturfarget og laget uten unødig bruk av kjemikalier.
Det er 100% norsk, og veldig lokalt – både materiale og produksjon er fra Trøndelag. Kasjmirulla kommer fra gården vår, og er blitt håndkammet av gjennom vinteren. For bedre slitestyrke på garnet er kasjmiren blandet med saueull av crossbred type, fineste sorteringsgrad.
Ulla er sortert, vasket, renset, kardet og spunnet av Selbu Spinneri som ligger en times kjøretur unna gården vår. Det er et familiedrevet spinneri med fokus på produkter av ulla til eldre norske saueraser, som Grå Trøndersau. Her kan bøndene levere inn ulla si til leiespinning, slik vi har gjort. Heldigvis finnes det industriell produksjon for småskala produsenter som oss.
For bestilling av garnet: post@endalgard.no / 901 75 536
Hva er så spesielt med kasjmir?
Kasjmirull er dyrt. Du har kanskje lagt merke til at produkter som inneholder kasjmir er vesentlig dyrere enn de av andre animalske fibre, som for eksempel ull fra sau, mohairgeit og alpakka. Hvorfor er det slik?
Det er flere faktorer som spiller inn. Tid og mengde er kanskje de to viktigste. Kasjmirull må kammes av for hånd når geitene begynner å slippe denne fine underulla mot våren. Dekkhårene, de lengre hårene som er mest synlig på dyret, skal sitte igjen for å holde geita tørr gjennom året. Dette må gjøres på riktig tidspunkt, slik at det ikke lugger og skader geita. Bonden må daglig følge med hver geit for å se an om tiden er inne. Som de fleste vet så klippes en sau med maskin vår og høst, og her tas all peisen av i løpet av få minutter. En dreven saueklipper klipper gjerne 400 sauer på en arbeidsdag. Til sammenligning tar det en halvtime å kamme én geit. En sau kan gi opptil 3,6 kilo ull, to ganger i året. En geit gir omtrent 0,2 kilo kasjmirull, en gang i året. Når det tar mye tid å skaffe lite, blir resultatet kostbart. Spesielt når kasjmirull har ettertraktede egenskaper som gjør at den skiller seg ut blant mer tilgjengelige alternativer.
Som råvare blir kasjmir ofte sammenlignet med diamanter siden den er av så god kvalitet og det finnes så lite av den. Kasjmir har en helt spesiell mykhet og glans – samtidig som den har god holdbarhet. Den varmer godt, samtidig som den veier lite. Den er 3-8 ganger varmere enn saueull, avhengig av kvalitet på begge. Siden kasjmir er så mykt, mykere enn merino, vil den heller ikke klø mot huden.
Dette gjør den til en ekslusiv råvare som bør nyttes med omhu – aller helst til å varme noen man er glad i.
Hvorfor kjøpe norsk ull?
Når man tilbringer tid utendørs i all slags vær så lærer man å sette pris på all ull, uansett hvor den kommer fra. Likevel, det er noe tilfredstillende med det å ha plagg som man vet opprinnelsen på, som er grodd frem og produsert lokalt. (For oss vil det si Trøndelag, vårt hjemfylke). Det gir en følelse av tilhørighet til naturen og kulturen vi er en del av. Ved å kjøpe et lokalt produkt er du med på å støtte lokalsamfunnet, du bidrar med sysselsetting, og ikke minst er du med på å styrke områdets særegenhet og historie. Det sparer også kloden for utslipp fra transport. I tillegg har det norsk landbruket og dets ull kvaliteter få andre land kan skryte av.
Egenskaper
Norsk ull har lenge møtt konkurranse fra syntetiske tekstilfiber som polyester og akryl – rimeligere alternativ, men som vi nå vet avgir mikroplast hver gang det brukes eller vaskes. Små plastpartikler som finnes igjen i maten vår, ja til og med i blod og morsmelk. Ikke puster det mot huden heller, slik at man nærmest går i kledd en plastpose. Til sammenligning vil et rent ullprodukt puste, det holder deg varm selv når det er fuktig, og komposterer til jord om du skulle legge det fra deg utendørs.
I Norge ble sauen opprinnelig avlet frem med fokus på ullas egenskaper, og ikke kjøttmengde som i dag. De ulike rasene blant norsk sau og geit har alle ull med ulike kvaliteter. Noen har ull egnet til farging og vakre vevnader, noen har ull som gir slitesterke klesplagg og seil, noen har ull som kan filtes og bli nesten vanntett, mens andre, som geitene våre, har sart og myk ull som egner seg aller best tett på huden. Det er ikke bare mellom rasene man finner variasjon, selv mellom dyr av samme rase, ja til og med på ett og samme dyr, vil man finne ulik type fibre. Den mykeste ulla vokser gjerne rundt nakke og buk. Det gjelder å nytte de ulike kvalitetene til det de er best egnet til, noe som dessverre ikke gjøres fullt ut i dag.
I dag holdes småfe i hovedsak på grunn av kjøttet, mens ulla (og melka) er blitt biprodukt. Norsk hvit sau, vår nyeste og mest tallrike rase, har en ensartet, spenstig og sterk ull. Den dominerer markedet. De eldre rasene, og ikke minst geita, har ull med andre egenskaper som i de siste 60 årene har vært nedprioritert. Heldigvis er trenden i ferd med å snu, og norsk tekstilindustri er sakte, men sikkert i ferd med å bygge seg opp igjen med et mangfold av produkter. Dette på tross av at politikken de siste årene ikke akkurat har belønnet bønder for nisjeproduksjon. Det er her forbrukermakt kommer inn og spiller en viktig rolle. Vi kan begynne å kjempe for dette mangfoldige urnorske materialet som er så sammenvevd med sted og kultur.
Forvaltning av naturressurser
Ull er den mest bærekraftige tekstilfiberen vi kan produsere i stor målestokk her til lands uten at det behøver å gå på bekostning av areal som kan benyttes til korn- og grønnsaksproduksjon. Den kan produseres i skog, på holmer, bratte lier og på vidda. Få andre land i verden har denne muligheten til å produsere både kjøtt, melk og tekstilfiber så bærekraftig – samtidig som jordkvalitet og kulturlandskap forvaltes!
I Norge har vi rike naturressurser, men også fokus på forvalting av dem. Ser vi utenfor våre landegrenser er situasjonen en annen. I Asia produseres kasjmirull i stor skala i flere land. Geitebøndene ser seg nødt til å holde flere geiter enn det landskapet tåler for at de skal tjene til livets opphold. Selv om dyrene går fritt ute er det dessverre ikke alltid i frodige grønne omgivelser med mye mat. Biodiversiteten synker ved hardt beitepress; planter, dyr og insekter forsvinner, og geita betegnes som en «ørkenmaker». I Norge har vi heller en utfordring med at utmarka gror igjen, det beites for lite, slik at enkelte planter blir for dominerende. Hos oss i Budalen kryper bjørka oppover i fjellsidene, einekratt gror igjen gamle stier og krekling skviser unna moltebæra. Dette fører også til at biodiversiteten synker. I Norge trenger vi flere beitedyr i naturen. Aller helst en kombinasjon av ulike arter, ville som tamme, da de alle har ulike preferanser. Om naturen vår ikke forvaltes vil vi stå sultne og se på et landskap gjengrodd av planter som de fleste av beitedyra ikke spiser den dagen vi ikke lengre kan lene oss på utenlandsk matproduksjon i den grad vi gjør i dag. Med den uroen vi ser i verden i dag, med ekstremvær og krig, kan den dagen komme før vi aner det. Ved å kjøpe norsk ull er du med på å bidra til at ressursgrunnlaget vårt nyttes og bevares gjennom å gi utmarksbonden mer å leve av.
Dyrevelferd
Kina er den største produsenten av kasjmir. Her er arbeidskraften billig, og arbeidsforhold og dyrevelferd dessverre sjelden i fokus. De som kammer der kjenner neppe navn og personlighet til geita, eller vet hvem hun liker å henge med, slik vi gjør med våre geiter. I Australia betegnes man som ulldyrker, og ikke sauebonde om man holder merinosau. Her er det ulla alene som er i fokus, og dyrene står stallet opp i endeløse binger utendørs og blir fôret med maskinell hjelp. Et fåtall av utenlands merino har fått gå på beite slik det meste av norsk sau og geit får gjennom sommeren.
Vi er medlem av Fibershed Norge, en en landsdekkende grasrotorganisasjon som jobber for å fremme bærekraftig norsk tekstilproduksjon. De har nylig fått tildelt midler fra Landbruksdirektoratet til å bygge nettverk gjennom hele den tekstile verdikjeden som synliggjør norsk landbruk som tekstilleverandør, fra gård til gode klær og tekstiler.
«Vi skal formidle dette nettverket bredt for å gjøre norsk tekstilproduksjon kjent og tilgjengelig for norske designere og forbrukere. Vi skal være en folkebevegelse for lokale tekstiler som utnytter småskala fordelene av det historiske mangesysleriet«
Fibershed Norge